Bokmålsordboka
gjenkalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenkalle | gjenkaller | gjenkalte | har gjenkalt | gjenkall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenkalt + substantiv | gjenkalt + substantiv | den/det gjenkalte + substantiv | gjenkalte + substantiv | gjenkallende |
Betydning og bruk
kalle fram fra minnet;
Eksempel
- han gjenkalte gamle minner