Bokmålsordboka
gjenget, gjengete
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gjenget | gjenget | gjengete | gjengete |
| gjengete | gjengete | ||
Betydning og bruk
jamfør gjenge (1, 2);
som har gjenger
Eksempel
- en gjenget bolt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gjenget | gjenget | gjengete | gjengete |
| gjengete | gjengete | ||