Bokmålsordboka
gjemme 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gjemme | gjemmet | gjemmer | gjemmagjemmene |
Opphav
av dansk gemme; av gjemme (2Betydning og bruk
sted der en oppbevarer personlige eiendeler;
Eksempel
- han tok brevet ut av gjemmet