Bokmålsordboka
fyr 3
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fyr | fyret | fyr | fyrafyrene |
Opphav
samme opprinnelse som fyr (2Betydning og bruk
anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
- Færder fyr;
- dra ut til fyret med båt
- som etterledd i ord som
- blinkfyr
- trafikkfyr