Bokmålsordboka
fritere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fritere | friterer | friterte | har fritert | friter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fritert + substantiv | fritert + substantiv | den/det friterte + substantiv | friterte + substantiv | friterende |
Opphav
av fransk frit ‘stekt’Betydning og bruk
koke eller steke i frityr
Eksempel
- fritere fisk