Bokmålsordboka
forsinke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsinke | forsinker | forsinka | har forsinka | forsink! |
| forsinket | har forsinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsinka + substantiv | forsinka + substantiv | den/det forsinka + substantiv | forsinka + substantiv | forsinkende |
| forsinket + substantiv | forsinket + substantiv | den/det forsinkede + substantiv | forsinkede + substantiv | |
| den/det forsinkete + substantiv | forsinkete + substantiv | |||