Bokmålsordboka
forplikte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forplikte | forplikter | forplikta | har forplikta | forplikt! |
forpliktet | har forpliktet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forplikta + substantiv | forplikta + substantiv | den/det forplikta + substantiv | forplikta + substantiv | forpliktende |
forpliktet + substantiv | forpliktet + substantiv | den/det forpliktede + substantiv | forpliktede + substantiv | |
den/det forpliktete + substantiv | forpliktete + substantiv |
Opphav
fra tysk; av for- (2 og plikt (1Betydning og bruk
- få som plikt;binde
Eksempel
- avtalen forplikter partene til samarbeid;
- være forpliktet til å betale erstatning;
- en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
- føre med seg ansvar
Eksempel
- adelskap forplikter;
- det forplikter å ha fått stipend
Faste uttrykk
- forplikte seg påsverge på;
binde seg til- de må forplikte seg på rådende regler
- forplikte seg tilgjøre seg ansvarlig for noe
- forplikte seg til å gjøre noe;
- landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
- føle seg forpliktet tilføle at en er nødt til noe
- føle seg forpliktet til å delta;
- kjenne seg forpliktet til å hjelpe