Bokmålsordboka
forkobre, forkopre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forkobre | forkobrer | forkobra | har forkobra | forkobr!forkobre! |
forkobret | har forkobret | |||
å forkopre | forkoprer | forkopra | har forkopra | forkopr!forkopre! |
forkopret | har forkopret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forkobra + substantiv | forkobra + substantiv | den/det forkobra + substantiv | forkobra + substantiv | forkobrende |
forkobret + substantiv | forkobret + substantiv | den/det forkobrede + substantiv | forkobrede + substantiv | |
den/det forkobrete + substantiv | forkobrete + substantiv | |||
forkopra + substantiv | forkopra + substantiv | den/det forkopra + substantiv | forkopra + substantiv | forkoprende |
forkopret + substantiv | forkopret + substantiv | den/det forkoprede + substantiv | forkoprede + substantiv | |
den/det forkoprete + substantiv | forkoprete + substantiv |
Opphav
av for- (2 og kobberBetydning og bruk
dekke med kobber (1)