Bokmålsordboka
forføyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forføyning | forføyningen | forføyninger | forføyningene |
| hunkjønn | ei/en forføyning | forføyninga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- treffe forføyninger
Eksempel
- ha noe til sin forføyning