Bokmålsordboka
amorbue, amorboge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en amorboge | amorbogen | amorboger | amorbogene |
| en amorbue | amorbuen | amorbuer | amorbuene |
Opphav
av amorBetydning og bruk
- bue (1, 3) som er innoverbøyd på midten
Eksempel
- en amorbue i stand til å avfyre de mest fatale piler
- overleppe som har form som en amorbue (1)
Eksempel
- en bred munn med en tydelig amorbue