Bokmålsordboka
flau
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| flau | flaut | flaue | flaue |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| flauere | flauest | flaueste |
Opphav
fra lavtysk ‘matt, veik’Betydning og bruk
- som gjør en skamfull;
Eksempel
- en flau affære;
- dette var flaut
- om vind: spak (2, 3), svak (2)
Eksempel
- fortelle flaue vitser
Faste uttrykk
- flau vindvind med hastighet 0,3–1,5 m/s