Artikkelside

Bokmålsordboka

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
fin	fint	fine	fine

Bøyingstabell for dette adjektivet (gradbøying)
gradbøying
komparativ	superlativ ubestemt form	superlativ bestemt form
finere	finest	fineste

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i fin form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet