Bokmålsordboka
fete, feite 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feite | feiter | feita | har feita | feit! |
| feitet | har feitet | |||
| å fete | feter | feta | har feta | fet! |
| fetet | har fetet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| feita + substantiv | feita + substantiv | den/det feita + substantiv | feita + substantiv | feitende |
| feitet + substantiv | feitet + substantiv | den/det feitede + substantiv | feitede + substantiv | |
| den/det feitete + substantiv | feitete + substantiv | |||
| feta + substantiv | feta + substantiv | den/det feta + substantiv | feta + substantiv | fetende |
| fetet + substantiv | fetet + substantiv | den/det fetede + substantiv | fetede + substantiv | |
| den/det fetete + substantiv | fetete + substantiv | |||
Opphav
norrønt feitaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- fete seg opplegge på seg