Bokmålsordboka
fermentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fermentere | fermenterer | fermenterte | har fermentert | fermenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fermentert + substantiv | fermentert + substantiv | den/det fermenterte + substantiv | fermenterte + substantiv | fermenterende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
gjære (2, 1) eller få til å gjære
Eksempel
- fermentere fisk;
- når melk fermenteres, oppstår det en bakteriekultur som er gunstig for mennesker
- brukt som adjektiv
- fermentert kål;
- en fermentert drikk