Bokmålsordboka
fang
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fang | fanget | fang | fangafangene |
Opphav
norrønt fangBetydning og bruk
- lengde eller bredde som armer eller vinger kan strekkes ut;
- som etterledd i ord som
- vingefang
- rom mellom bryst og kne på person som sitter
Eksempel
- sitte på fanget;
- ta barnet på fanget
- bør som en kan bære i famnen;
- emne, materiale
- som etterledd i ord som
- gjerdefang
- tilfang
Faste uttrykk
- få i fanget(uventet) få ansvar for
- forbundet har fått flere saker i fanget