Bokmålsordboka
tutling 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tutling | tutlingen | tutlinger | tutlingene |
| hunkjønn | ei/en tutling | tutlinga | ||
Betydning og bruk
det å arbeide med noe smått;
jamfør tutle (3)
Eksempel
- hun driver med litt tutling i garasjen