Bokmålsordboka
slingrekant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slingrekant | slingrekanten | slingrekanter | slingrekantene |
Betydning og bruk
kant rundt bord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)