Bokmålsordboka
etterkommer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en etterkommer | etterkommeren | etterkommere | etterkommerne |
Betydning og bruk
- person i rett nedstigende slektslinje
Eksempel
- etterkommerne deres;
- hun er etterkommer av en kjent maler
Eksempel
- etterkommeren er dårligere likt enn den avgåtte presidenten