Bokmålsordboka
alumnus, alumn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en alumn | alumnen | alumner | alumnene |
| en alumnus | alumnusen | ||
Opphav
fra latin alumnus ‘fostersønn’, av alere ‘oppforstre, nære’Betydning og bruk
- tidligere student ved et lærested
Eksempel
- hun er alumnus fra Norges handelshøyskole;
- flere av alumnene har fått jobb i utlandet
- tidligere medlem av en gruppe, et lag eller en organisasjon
Eksempel
- hun er alumnus fra 4H