Bokmålsordboka
eske 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å eske | esker | eska | har eska | esk! |
esket | har esket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
eska + substantiv | eska + substantiv | den/det eska + substantiv | eska + substantiv | eskende |
esket + substantiv | esket + substantiv | den/det eskede + substantiv | eskede + substantiv | |
den/det eskete + substantiv | eskete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med engelsk ask ‘spørre’Betydning og bruk
foreldet: kreve, forlange, be om;
jamfør uteske