Bokmålsordboka
ervervsevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ervervsevne | ervervsevnen | ervervsevner | ervervsevnene |
| hunkjønn | ei/en ervervsevne | ervervsevna | ||
Betydning og bruk
evne (1, 1) til å være yrkesaktiv;
jamfør erverv (2)
Eksempel
- varig nedsatt ervervsevne