Bokmålsordboka
skamrødme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamrødme | skamrødmer | skamrødma | har skamrødma | skamrødm!skamrødme! |
| skamrødmet | har skamrødmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamrødma + substantiv | skamrødma + substantiv | den/det skamrødma + substantiv | skamrødma + substantiv | skamrødmende |
| skamrødmet + substantiv | skamrødmet + substantiv | den/det skamrødmede + substantiv | skamrødmede + substantiv | |
| den/det skamrødmete + substantiv | skamrødmete + substantiv | |||
Betydning og bruk
rødme (2 av skam