Bokmålsordboka
kortstilket, kortstilka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kortstilka | kortstilka | kortstilka | kortstilka |
| kortstilket | kortstilket | kortstilkete | kortstilkete |
Betydning og bruk
i botanikk: som sitter på kort stilk (1)
Eksempel
- korstilkete blomster