Artikkelside

Bokmålsordboka

særing

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en særing	særingen	særinger	særingene

Betydning og bruk

sær (2) person;

raring, særling

Eksempel

han er en særing som liker å være for seg selv