Bokmålsordboka
enerett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en enerett | eneretten | eneretter | enerettene |
Opphav
jamfør rett (2Betydning og bruk
rett som bare én person, ett firma eller lignende har til å drive en bestemt virksomhet;
Eksempel
- forbeholde seg enerett til;
- ha enerett på å selge noe