Bokmålsordboka
ramling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ramling | ramlingen | ramlinger | ramlingene |
| hunkjønn | ei/en ramling | ramlinga | ||
Betydning og bruk
- bråk, kraftig dur
Eksempel
- høre ramlingen fra et tog
- det å ramle
Eksempel
- ramling på isen