Bokmålsordboka
habilitering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en habilitering | habiliteringen | habiliteringer | habiliteringene |
| hunkjønn | ei/en habilitering | habiliteringa | ||
Opphav
av habilitereBetydning og bruk
det å arbeide for å gi personer funksjonshemming, særlig barn, mulighet for selvstendighet og bedre livskvalitet;
jamfør rehabilitering (3)
Eksempel
- senteret tilbyr habilitering og trening