Bokmålsordboka
eksersere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eksersere | ekserserer | ekserserte | har eksersert | ekserser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eksersert + substantiv | eksersert + substantiv | den/det ekserserte + substantiv | ekserserte + substantiv | ekserserende |
Opphav
av latin exercere ‘øve’Betydning og bruk
- øve i rutinemessige militære ferdigheter;gjøre militær øvelse
Eksempel
- han hadde ansvar for å eksersere rekruttene;
- de ekserserte på plassen;
- eksersere med gevær
- gjøre militærtjeneste
Eksempel
- de hadde begge eksersert i Nord-Norge