Bokmålsordboka
gørrkime, gorrkime
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gorrkime | gorrkimen | gorrkimer | gorrkimene |
| en gørrkime | gørrkimen | gørrkimer | gørrkimene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gorrkime | gorrkimen | gorrkimer | gorrkimene |
| en gørrkime | gørrkimen | gørrkimer | gørrkimene |