Bokmålsordboka
hauking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hauking | haukingen | haukinger | haukingene |
hunkjønn | ei/en hauking | haukinga |
Betydning og bruk
det å rope;
det å lokke (1, 1)
Eksempel
- de hørte hauking og kauking over viddene