Bokmålsordboka
haukeblikk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et haukeblikk | haukeblikket | haukeblikk | haukeblikkahaukeblikkene |
Betydning og bruk
skarpt og årvåkent blikk, som hos en hauk (1);
jamfør falkeblikk og ørneblikk
Eksempel
- de følger utviklingen med haukeblikk;
- ingenting slapp unna min mors haukeblikk