Bokmålsordboka
grynne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grynne | grynner | grynna | har grynna | grynn! |
| grynnet | har grynnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grynna + substantiv | grynna + substantiv | den/det grynna + substantiv | grynna + substantiv | grynnende |
| grynnet + substantiv | grynnet + substantiv | den/det grynnede + substantiv | grynnede + substantiv | |
| den/det grynnete + substantiv | grynnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt grynnaBetydning og bruk
gå tungt i noe som når oppover beina;
Eksempel
- grynne rundt i nysnøen;
- hun grynnet gjennom den råtne snøen