Artikkelside

Bokmålsordboka

dytte 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dyttedytterdyttahar dyttadytt!
dyttethar dyttet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dytta + substantivdytta + substantivden/det dytta + substantivdytta + substantivdyttende
dyttet + substantivdyttet + substantivden/det dyttede + substantivdyttede + substantiv
den/det dyttete + substantivdyttete + substantiv

Opphav

norrønt dytta; av dott

Betydning og bruk

  1. tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
    Eksempel
    • dytte igjen sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
    Eksempel
    • dytte dyna rundt barnet;
    • de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene