Bokmålsordboka
enveiskjørt, envegskjørt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| envegskjørt | envegskjørt | envegskjørte | envegskjørte |
| enveiskjørt | enveiskjørt | enveiskjørte | enveiskjørte |
Betydning og bruk
som har enveiskjøring (1)
Eksempel
- en enveiskjørt gate;
- motorveien er enveiskjørt