Bokmålsordboka
enveiskjørt, envegskjørt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
envegskjørt | envegskjørt | envegskjørte | envegskjørte |
enveiskjørt | enveiskjørt | enveiskjørte | enveiskjørte |
Betydning og bruk
som har enveiskjøring (1)
Eksempel
- en enveiskjørt gate;
- motorveien er enveiskjørt