Bokmålsordboka
domfelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
domfellelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en domfellelse | domfellelsen | domfellelser | domfellelsene |
| en domfelling | domfellingen | domfellinger | domfellingene | |
| hunkjønn | ei/en domfelling | domfellinga | ||
Betydning og bruk
det å felle dom (1, 1)