Bokmålsordboka
dukkert
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dukkert | dukkerten | dukkerter | dukkertene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dukkert | dukkerten | dukkerter | dukkertene |