Bokmålsordboka
dukkert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dukkert | dukkerten | dukkerter | dukkertene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dukkert | dukkerten | dukkerter | dukkertene |