Bokmålsordboka
buktaling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en buktaling | buktalingen | buktalinger | buktalingene |
| hunkjønn | ei/en buktaling | buktalinga | ||
Betydning og bruk
det å snakke uten å bevege munnen synlig;
jamfør buktaler