Bokmålsordboka
inkonsistens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkonsistens | inkonsistensen | inkonsistenser | inkonsistensene |
Opphav
fra nylatin; jamfør in- og konsistensBetydning og bruk
mangel på sammenheng eller samsvar
Eksempel
- det er inkonsistens i argumentasjonen