Bokmålsordboka
beitesesong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beitesesong | beitesesongen | beitesesonger | beitesesongene |
Betydning og bruk
periode da husdyr kan gå ute på beite (2, 2);
jamfør sesong