Bokmålsordboka
gjenfortelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenfortelle | gjenforteller | gjenfortalte | har gjenfortalt | gjenfortell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenfortalt + substantiv | gjenfortalt + substantiv | den/det gjenfortalte + substantiv | gjenfortalte + substantiv | gjenfortellende |
Betydning og bruk
- fortelle på nytt
Eksempel
- onkelen min gjenforteller alltid den samme historien
- gjengi (1) noe en har sett, hørt, lest eller opplevd;
Eksempel
- elevene gjenforteller teksten de har lest