Bokmålsordboka
solabu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solabu | solabuen | solabuer | solabuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Sola i Rogaland
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solabu | solabuen | solabuer | solabuene |