Bokmålsordboka
dommer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dommer | dommeren | dommere | dommerne |
Opphav
norrønt dómari; av dom (1Betydning og bruk
- person som dømmer i rettssaker eller tvister
Eksempel
- dommerne i lagmannsretten
- person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
Eksempel
- dommeren blåste av kampen
- person som sier sin mening om noe;kritiker
Eksempel
- gjøre seg til dommer over noen
- om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
Eksempel
- Gideon var en dommer