Bokmålsordboka
disputere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å disputere | disputerer | disputerte | har disputert | disputer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| disputert + substantiv | disputert + substantiv | den/det disputerte + substantiv | disputerte + substantiv | disputerende |
Opphav
fra latin ‘forhandle, strides’Betydning og bruk
- offentlig forsvare sin egen doktoravhandling
Eksempel
- disputere for doktorgraden;
- disputerte for graden dr.polit.