Artikkelside

Bokmålsordboka

dike

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et dike	diket	diker	dikadikene

Opphav

norrønt díki ‘gjørmehull, grøft’; av lavtysk dik i betydning 1

Betydning og bruk

voll (2 til beskyttelse mot oversvømmelse
Eksempel
- dikene i Nederland;
- forsterke dikene langs elva
gjørmehull
grøft for drenering