skjøne, skjønne
skjøna, skjønna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt skynja; av skjønTyding og bruk
ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
- skjøne samanhengen;
- ikkje skjøne eit ord;
- skjøne at noko er gale;
- dette går ikkje, skjønar du
Faste uttrykk
- ikkje skjøne bæretikkje forstå noko som helst
- elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
- dette skjønar eg ikkje bæret av
- skjøne på
- gjere seg opp ei meining om (noko)
- gje ei påskjøning
- skjøne på nokon for innsatsen
- skjøne seg påha innsikt i;
forstå seg på- han skjønar seg ikkje på politikk