rygge, ryggje
rygga, ryggja
verb
Opphav
av ryggTyding og bruk
Døme
- rygge inn i garasjen
- få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
- rygge hesten, bilen
- leggje eller ta på ryggen
Døme
- rygge høyet
Faste uttrykk
- rygge tilbakeikkje våge å gje seg i kast med;
vike for- dei ryggar tilbake for ansvar;
- han rygga tilbake for tanken på å nytte makt