bogne
bogna
verb
Opphav
norrønt bogna ‘bøye seg under vekta av noko’Tyding og bruk
- bli bogen, bøye seg
Døme
- greinene bogna under snøtyngda
- i overført tyding: ha flust, særs rikeleg av
Døme
- bordet bogna av god mat
- brukt som adjektiv:
- eit bognande fruktfakt
- i overført tyding: bøye seg;gje etter, gje seg;audmykje seg