Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

balonˊg

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
Eksempel
- blåse opp en ballong;
- fargerike ballonger fylt med helium
ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
- politiet ba ham blåse i ballongen
stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
luftballong
Eksempel
- fly rundt jorda i en ballong
beholder av glass (1) med ballongform
- - vinballong

lufta gikk ut av ballongen
interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte

substantiv hankjønn

balonˊg

frå fransk; av italiensk balla ‘ball’

hylster, pose (av gummi, plast eller liknande) som blir blåse opp med luft eller med gass som er lettare enn luft
Døme
- blåse opp ein ballong;
- fargerike ballongar fylte med helium
ballong (1) som politiet bruker for å måle om føraren av eit motorisert køyretøy har drukke alkohol
Døme
- politiet bad han blåse i ballongen
stor, rund behaldar av tynt, lufttett material som svever i lufta ved å vere fylt med gass (4) eller varmluft;
luftballong
Døme
- fly rundt jorda i ein ballong
kjerald av glas (1) med ballongform
- - glasballong
  - vinballong

lufta gjekk ut av ballongen
interessa, engasjementet for eit tiltak eller liknande vart (brått) svekt eller borte