hertug
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hertogi, av lavtysk hertoch; av hær opprinnelig ‘hærfører’Betydning og bruk
- (tittel for) adelsmann med høyeste rang
Eksempel
- hertugen og hertuginnen av Cambridge
- om eldre forhold: hærfører, stammehøvding;høy vasall (1)