Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fundere

verb

Opphav

fra latin av fundus ‘bunn’

Betydning og bruk

underbygge;
basere
Eksempel
- kravet var godt fundert
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  en løst fundert påstand
grunne (4, spekulere, gruble
Eksempel
- gå og fundere;
- fundere på noe

Fann du ordet du leita etter?